Historikk, Rosenbevegelser

Opphavet til Rosenbevegelser er Marion Rosen, som også har utviklet Rosenmetoden. Helt fra hun var liten elsket Marion Rosen å se mennesker danse og hun var tidlig opptatt av hvordan folk beveget seg. Hun la merke til at for noen var kroppslig aktivitet et strev, mens for andre en dans!

Da hun var syv år gammel fikk hun begynne i en dansegruppe for barn, og hadde stor glede av å bevege seg til musikk sammen med andre. Da hun begynte på skolen ble bevegelser til øvelser. Hun måtte lære strenge regler for hvordan de skulle utføres og hvilke stillinger som var riktige. Det å bevege seg innebar ikke lenger lek og glede, og hun la merke til at det ikke skjedde noen endring i kroppen. Allerede da forsto hun at måten vi beveger oss på gjør en stor forskjell, både innvendig og utvendig.

Som barn drømte Marion Rosen om å bli danser. Hun ble fortalt at hun var for høy og fikk ikke lov til å gå den veien. Men gjennom sitt arbeid har hun inspirert mange til å finne fram til naturlige, lekne og gode bevegelser. Bevegelser som bedrer pusten, frigjør ledd, styrker muskulatur, øker koordinasjon og balanse, bevisstgjør kroppens muligheter og gir energi og glede.

Marion Rosen utdannet seg til fysioterapeut og startet sin egen praksis i California. En venn spurte henne om hvordan hun kunne unngå stivhet og smerte slik at fysioterapi ikke ble nødvendig. Dette inspirerte henne til å starte en bevegelsesgruppe i 1956.

Hun gikk ut fra bevegelser og øvelser hun ga til pasienter som gikk i behandling. Hun supplerte med nye øvelser og kombinasjoner av øvelser, både utført alene og i par, og hun la inn noen enkle dansetrinn. Flere av hennes første elever deltar fremdels i en bevegelsesgruppe. Noen er over 80 år og kan enda bevege seg med letthet og glede.

Å gi tid for at pusten kan utvide seg har alltid vært viktig i Marion Rosens arbeid. Ikke som en oppgave, men som en naturlig konsekvens av hvordan bevegelsene instrueres og utføres.

Musikkens rytme og tempo bidrar også til at pusten kommer naturlig. Jo dypere og friere vi puster, desto lettere kan kroppen arbeide. Kroppen inviteres til å finne tilbake til en enkel og god måte å utføre en bevegelse på, uten strev, prestasjon og ambisjoner om å likne andre eller forme kroppen til noen den ikke er skapt til å være.

Rosenbevegelser åpner også innover, og fører ofte til en økt tilstedeværelse og bevissthet om de muligheter vi har til å utfolde oss som mennesker. En bevegelse som oppleves innenfra er veldig forskjellig fra en mekansik utført bevegelse. Rosenbevegelser kalles derfor av mange for Work-In i motsetning til Work-Out.

Marion Rosen og Sue Brenner ga i 1991 ut boken «The Rosen Method and Movement».